Dokumentarfilmene til TV-produksjonselevene Dima Kernitskyi og Matilde Ødegaard vises i dag og i morgen under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda.

Festivalen som også kalles Dokfilm, er Norges største og eldste dokumentarfilmfestival. Vanligvis har festivalen en egen klasse for elever på videregående- og folkehøgskoler, men i år er denne klassen avlyst.

"Ferskinger" blant proffene

For både Matilde og Dima er dette aller første gang de lager en dokumentar. Derfor er det ekstra stort at 20-åringenes filmer er valgt ut, blant en rekke studentfilmer som er laget av langt mer erfarne filmskapere. I samme kategori finner man blant annet bachelor-filmer laget av studenter som har studert tre år med dokumentarfilm på høgskolenivå.

– Hæææ what? Skal den det? Men så gøy, jubler Dima. Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjed om at de ønsket å vise filmen min på festivalen, men nå når jeg vet at det er sammen med landets beste filmskapere er det enda mer gøy.

Matilde er enig.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk beskjed om at den skulle vises der! Selvfølgelig er jeg jo veldig fornøyd med dokumentaren min, men jeg trodde aldri den skulle bli vist på noe store greier. Det er jo en morsom tanke, at jeg som ikke har noe erfaring i å lage dokumentar, hadde gått på folkehøgskole i fire måneder da den ble laget, er med i en festival og konkurrerer med folk som tar en bachelor i det å lage film, sier hun.

Dagsaktuelt tema

Hvert år får TV-produksjonselevene på Danvik i oppgave å lage en dokumentar. Filmen "Langt Unna", handler om Dima selv, som flyttet til Norge fra Ukraina som 12-åring. Han forteller åpnet og ærlig om oppveksten uten far i et fremmed land der han måtte lære seg et nytt språk for å passe inn.

– Jeg tror det er et interessant tema, og jeg får ofte spørsmål fra nordmenn om hvordan det er å flytte til Norge. Derfor tenkte jeg at det kunne være spennende. Dessuten er det så mye fokus på Ukraina nå, at jeg tror det er litt av grunnen til at filmen min ble valgt ut, mener han.

Dima lagde sin film i januar i år, bare en drøy måned før krigen i Ukraina brøt ut. Han har hele sin familie og mange venner i Ukraina, og krigen har påvirket han mye. Dersom situasjonen i januar hadde vært slik den er nå, er han sikker på at filmen hadde hatt en helt annen vinkling.

– Da hadde ikke filmet handlet om meg. Da ville jeg lagd film om det som foregår nå, og om flyktninger som flytter til Norge fra Ukraina.

Vil vise livet som bonde

Matilde har også valgt å lage en film om noe velkjent. Hun er selv vokst opp på gård i Valdres og valgte å kalle filmen sin "Eit Gardsliv", som handler om stefaren sin og hans jobb som melkebonde. Hun tror ganske få vet hvordan det egentlig er å være bonde.

– Mange vet nok hvordan det funker. Sånn ser en ku ut og sånn melker man den, der kjører traktoren og slår gresset på jordet for å lage fôr til dyra. Men hva som gjør at man vil jobbe som bonde, hvordan arbeidsmengden er og hva slags arbeid man egentlig gjør i løpet av et år, tror jeg de som ikke bor på gård eller interesserer seg for gårdsbruk, ikke er klar over, forteller Matilde.

I tillegg ønsket hun å fokusere på det økonomiske aspektet i landbruket. At det er vanskelig for unge å ta over familiegården eller starte et bruk, fordi det ofte ikke tilrettelagt for å for eksempel bygge om og ruste opp allerede eksisterende bygg.

– Unge kommer ikke akkurat springene til landbruket på grunn av lønna til bonden heller, så det var viktig for meg å lufte det temaet også. Selv om det bare er en liten del av dokumentaren, så ønsket jeg å få frem at det trengs et økonomisk løft for å få unge inn i landbruket, og ikke minst legge bedre til rette for de som allerede driver gård, sier hun.

Siden dette var elevenes første møte med dokumentarfilmproduksjon, sitter de igjen med mye ny erfaring og lærdom.

– Det var veldig gøy å jobbe med! Jeg har virkelig fått smaken for filming og redigering, og det var utrolig gøy å lære mer om hvordan man kan gjøre ting, både teknisk og fysisk, forteller Matilde.

I tillegg lærte hun mye om selve temaet i filmen.

– Selv om jeg har bodd på gård nesten hele livet mitt, lærte jeg nye ting om driften av gården og hvordan stefaren min synes det er å være bonde, gjennom spennende samtaler vi ikke hadde hatt til vanlig.

– Jeg synes det var vanskelig å velge hva jeg skulle ha med i filmen og hva jeg skulle klippe bort. Også brukte jeg lang tid på å velge ut musikk. Samtidig var det gøy, spennende og veeeeldig mye jobbing, sier Dima.

Nominert til Nymfeprisen

I tillegg til å bli vist i festivalens offisielle program, er Danvik-filmene også nominert til den såkalte "Nymfeprisen". Prisen som gis til beste studentdokumentar. Hverken Matilde eller Dima har de helt store forhåpningene sett i lys av hvem de konkurrerer mot.

– Nei, jeg tror ikke jeg vinner. Det er mange gode filmer som er nominert. Egentlig tror jeg ikke de viser filmen min fordi at den er så sykt bra, men fordi det handler om en fyr som flyttet fra Ukraina, som jo er veldig aktuelt nå, sier Dima beskjedent.

– Det er litt absurd egentlig! Jeg har ikke tenkt så mye over at den faktisk er med i en konkurranse om å vinne pris, men samtidig så er ikke det så veldig viktig for meg.

– Bare det å være nominert å få lov til å vise filmene våre under festivalen er stort nok i seg selv, sier de samstemte.

For deg som er på Dokfilm, så vises "Eit Gardsliv" på Rokken i dag kl. 15.05, mens "Langt Unna" vises fredag kl. 12.35 på Samfunnshuset i Volda.