I «Livet etter Danvik» møter du tidligere Danvik-elever som har fortsatt i bransjen. For disse startet det hele på Danvik og siden har de jobbet seg opp og fram.
Elise de Ruiter
SKRIV! (tidligere kalt forfatterlinjen) 2016-2017
Hva jobber du med nå?
– Nå studerer jeg statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Agder, og holder på å skrive en masteroppgave om rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i regionen. I tillegg arbeider jeg mye med billedkunst og har et lite enkeltpersonforetak i forbindelse med dette. Nylig illustrerte jeg boken «Friheten puster ikke stille» til Øydis Vevik, som ble utgitt av forlaget Inkognito.
Etter året på Danvik, hvor gikk veien videre?
– Etter jeg var ferdig på Danvik, følte jeg meg ikke «ferdig» med å skrive. Året på Danvik hadde vært ufattelig innholdsrikt og jeg hadde behov for å fortsette i samme spor. Jeg gikk derfor videre et år på forfatterstudiet i Bø, hvor jeg trivdes svært godt, i likhet med året mitt på Danvik. Her fikk jeg fortsette å videreutvikle stemmen min gjennom skrivekunst. Etter Bø arbeidet jeg på en roman, som var planlagt at kanskje skulle publiseres av forlaget Oktober, høsten 2020. Dessverre fikk jeg aldri fullført boken, da jeg fikk vegring for at andre skulle lese det jeg hadde skrevet, ettersom mye av innholdet opplevdes som svært personlig for meg. Derfor la jeg prosjektet på vent.
Mens jeg studerte i Bø begynte det å utvikle seg et behov for å lære noe mer utover selve «kunsten å skrive». Jeg trengte også noe meningsinnhold, som jeg kunne tilføye det jeg skrev. I hverdagen føltes det som at jeg levde i en boble, hvor jeg ikke forstod hvordan ulike mekanismer i samfunnet hang sammen. Det var (og forekommer fortsatt) terrorangrep, krig, rasisme og klimakrise, og jeg forstod ikke hvordan det kunne være slik at mange politikere anerkjenner hvilke problemer vi står ovenfor, men få eller ingen kan løse disse. Jeg fikk derfor et behov for å slå sprekker i denne mentale «bobla», for å forstå hvorfor samfunnet er som det er. Derfor valgte jeg å gå videre med å studere statsvitenskap og ledelse.
Hva har Danvik betydd for din karriere?
– I løpet av året på Danvik utviklet jeg skriveferdighetene mine og lærte hvordan jeg kunne bli bedre til å analysere andres tekster og gi konstruktive tilbakemeldinger. Dette har kommet til nytte senere, ved flere anledninger, hvor jeg må formulere tekster, gi tilbakemeldinger på andres arbeid og samarbeide i team/ gruppe. Jeg har også lært hvordan jeg kan gå frem for å få utgitt en bok, dersom jeg skulle ønske dette. I tillegg har jeg lært mye om hvordan en slik prosess kan oppleves, og hvilke utfordringer som kan dukke opp underveis. Samtidig har året mitt på Danvik vært et positivt supplement på CV-en, i forbindelse med jobbsøking, da en del virksomheter ønsker ansatte med gode skriveferdigheter.
Hva er ditt beste tips til de som vil inn i bransjen?
– Dersom du ønsker å utgi en bok, anbefaler jeg deg å tenke over hva boken betyr for deg som forfatter og hva den vil bety for de som skal lese den. Skriv deg så «ferdig som mulig» før du leverer fra deg et manus, slik at det blir enklere å jobbe videre med det, da det meste er på plass. I tillegg kan det være en god egenskap å kunne ta imot konstruktive tilbakemeldinger på en god måte. Du bør være takknemlig for eleven, læreren, konsulenten eller redaktøren som leser teksten din og vier tid til deg og ditt arbeid. Du har primært eierskap til din egen tekst, men det kan være lett å se seg blind på eget manus.
Jeg vil også anbefale deg å bygge gode relasjoner med mennesker rundt deg. Nettverket ditt kan være en faktor som bidrar til at du faktisk kommer deg dit du vil. Det kan være venner eller bekjente som hjelper deg med å se gjennom teksten din, eller noen som kan få deg i kontakt med en redaktør. Svært mange opplever å få manuset sitt refusert, og at det kan være vanskelig å få kontakt med et forlag. Det er ingen selvfølge at tekstene du skriver blir til en bok. Det krever derfor ofte mye arbeid frem og tilbake.
Hva er ditt beste Danvik-minne?
– Jeg har mange gode minner fra Danvik. Blant annet klasseturen til Paris, stundene jeg tilbrakte med min medredaktør på det lille biblioteket i forfatterklasserommet og tiden sammen med de andre elevene på kryss og tvers av linjer. Det jeg savner mest fra Danvik er nok all den tiden jeg hadde til å skrive, de dyktige lærerne, vennene jeg fikk og de gøye aktivitetene som ble arrangert av de ulike klassene på folkehøgskolen.