I en knapp uke har Manus og Skriveverksted (fra høsten av Skriv!), samarbeidet med filmlærer Axel Nelson om å lage film. Klassen har tatt utgangspunkt i sine personlige historier og sin identitet som klasse. Nysgjerrig har de utforsket om filmmediet kan åpne noe i dem som skriver. Finnes det en kraft der? Under Axel Nelsons ledelse har klassen tenkt lyd. Skrevet dialoger. Tegnet skisser til bilder. Etter bare noen dager gikk innspillingen i gang.

– Det er sjelden at de som skriver er komfortable foran, eller forså vidt bak kamera. Sjelden liker de oppmerksomheten fra kamera og ofte frykter de det tekniske bak. Elevene flytta seg likevel ut av komfortsonen, og gjorde jobben som skuespillere, lydarbeidere, scenografer, instruktører osv., sier forfatter og linjelærer Bjørn Esben Almaas.

Bjørn Esben forteller at disse elevene som ofte er inne foran notatboka, eller datamaskinen, trengte kort tid på å lære seg at det å kle seg godt var nødvendig for å holde ut tagning, etter tagning, utendørs.

«Om det eneste elevene mine hadde lært var at de kjente hvor mye bedre skriving passer dem, ville dette prosjektet vært vellykka. Likevel mener jeg at det har gitt dem mye mer», sier Almaas. «Klassen har vært sammen om noe de ikke kunne fra før, de har utfordra seg sjøl og hverandre. Det har vært noen intense og innholdsrike døgn for oss alle, lærere som elever. Nå, da de har kommet gjennom dette sammen er de klare for – jeg vil ikke si hva som helst – men mange nye og umulige oppgaver. Elevene vet hva de er gode for, og hva de kan få til. Jeg er skikkelig stolt».

Ennå varer det en stund før filmen er klar for visning, men allerede ser det etter bildene å dømme ut til å bli noe som ikke ligner noen annen film laget på Danvik. Vil det vise det seg å stemme?

«Som filmfolk kanskje sier: Vi får se!», sier Bjørn Esben.