Oda Roth er en av mange unge filmtalenter som har tatt veien innom filmlinjen på Danvik, før kursen for videre karriere er staket ut. Nå er Oda produsent-student ved Den Norske Filmskolen, og det kun etter å ha gått filmlinjen på Danvik sammen med et mediepraksisår hos produksjonsselskapet Storm Films.

Hva gjorde at du fant veien til Danvik og filmlinjen?

Jeg hørte først om Danvik da jeg gikk på vgs og en medielærer tipset meg. Jeg visste at jeg ville arbeide med film, men var veldig usikker på hva og hvorfor. Faren min arbeider i tv-bransjen, og hadde møtt noen Danvik-praktikanter på jobb som

anbefalte skolen. Derfor søkte jeg meg til filmlinjen for å kunne utforske interessen min og håpe på at det ville motivere meg til en mulig karriere.

Hva slags strategi hadde du for å utforske et studieløp på filmlinjen?

Først og fremst prøvde jeg å finne ut av hva året på Danvik kunne gjøre for meg, og hva jeg selv kunne bidra med. Fordi jeg manglet erfaring og mangel på materiale jeg kunne vise frem, ble det veldig viktig for meg å produsere så mye som mulig. Derfor var fokuset mitt å kunne arbeide som produsent på flere prosjekter, inkludert bidra ved andre arrangementer for erfaringens skyld.

Tidligere filmelever som i dag jobber i bransjen holder tett på nettverket de bygger fra Danvik, hva har dette betydd for deg?

Da jeg begynte på Danvik var jeg for første gang i mitt liv omringet av så mange filminteresserte. Det var veldig fint å kunne bli kjent med de andre og dele gleden og «lidenskapen» med dem. Men, vi var også veldig forskjellige. Det var både positivt og negativt. Det var kult å bli utfordret, samtidig som vi også var en gjeng med unge mennesker som hadde en del å lære om samarbeid og kommunikasjon. Jeg har fortsatt kontakt med flere av mine klassekamerater og det er super gøy å kunne dele erfaringer ute i arbeid eller på skolene vi har søkt oss til. Jeg gleder meg til å kunne møte dem alle etablerte ute i bransjen om noen år.

Hva er din beste erfaring med filmlinjen?

Den beste erfaringen jeg har med filmlinjen på Danvik er filmproduksjonene våre. Fordi skolen ikke hadde spesifikk undervisning rettet mot en hver fagfunksjon, ble det opp til en selv å prøve og feile. Som veldig fersk produsent var dette en stor del av arbeidet og læringsprosessen min gjennom året. Det var alltid gøy å høre de andres pitch eller lese manus, husker det som et av høydepunktene.

Mange av våre elever ser muligheten gjennom å få en fot innenfor bransjen ved å velge studiepraksisåret etter et år på filmlinjen, men det var ikke helt det du tenkte før du likevel havnet hos Storm Films?

Ganske tidlig inn i første halvår hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle søke andreåret. Jeg håpet heller på å kunne jobbe for så å reise litt, kanskje lage film på fritiden. Det interesserte meg ikke å søke praktikantplass. Da jeg først gjorde det, var begrunnelsen min for erfaringens skyld. Det var det jeg tenkte frem til jeg hadde søkt til de produksjonsselskapene jeg fant interessante og ble innkalt til intervju. Etter intervjuene innså jeg den unike muligheten jeg ville få om jeg ble tilbudt plass. Jeg takket fort ja da tilbudet fra Storm Films kom. Årsaken til at jeg gjerne ville få en jobb hos Storm var de ansattes erfaring og arbeidsfokus, først og fremst profesjonelle produsenter som kunne gi meg aktuelt arbeid og relevant læring. I en slik søknadsprosess er det lurt å tenke; hva kan de gjøre for meg, og hva kan jeg gjøre for dem?

Når var det klart for deg at du ville søke filmskolen?

Jeg hadde lenge et stort ønske om å gå på Den Norske Filmskolen, det var en stor drøm. Derfor ble det litt skumlere å få vite i løpet av Danvik året at det er en tøff prosess å skulle søke seg inn, og at erfaring var viktig. Jeg hadde også lite peiling på hva skolen faktisk gjorde og hvor profesjonell den var. Jeg måtte også være helt sikker på at jeg var komfortabel i produsentrollen før jeg prøvde meg på skolens produsentlinje. Jeg tenkte likt som med praksisplass-søknaden, jeg ville gjøre det for erfaringens skyld. I løpet av året mitt hos Storm ble jeg oppfordret til å søke, og det gjorde jeg. Takket være denne oppfordringen og veldig god oppfølging kom jeg i mål.

Hva er verdien for deg, nå som du er filmstudent, i det å ha gått Danvik først?

Ved å starte på Danvik som uerfaren med andre rundt meg i samme situasjon, fikk jeg oppleve hvordan vi som amatører utforsker filmens ukjente verden. Vi startet med blanke ark, og fikk gjennom året satt tydeligere rammer for felles og personlige mål. Det var også noe flott ved vår egen naivitet og store drømmer.

Om du skulle gi noen råd til nye filmlinjesøkere, hva skulle det vært?

Er er man usikker på om film er veien å gå er et år på Danviks filmlinje et bra valg. I løpet av året får man dannet seg et bilde av sin egen motivasjon og inspirasjon for å fortsette videre. Om man er der for et folkehøgskole friår, for erfaring eller for utforsking så er det lærerikt uansett. Tenk på at i en klasse på den størrelsen vil det være variert med fokus, men om man virkelig ønsker å jobbe hardt for å realisere drømmene sine så er det fullt mulig. Slå deg sammen med andre med samme driv, produser så mye som mulig. Utenfor skoletid også, det er en super god erfaring å utvikle prosjekter på egenhånd. Det er noe jeg skulle ønske jeg gjorde mer av. Det er også viktig å feile, det har jeg gjort opp til flere ganger.

Hvor ser du for deg selv om fem år?

I dette året som produsentelev har jeg oppdaget flere sider ved produsent-rollen, og innsett at mulighetene er uendelige. Fokuset mitt de neste tre årene på filmskolen er å kunne utforske disse mulighetene, for å så ha et klarere bilde på meg selv som fremtidig produsent og filmarbeider etter uteksaminering. Om fem år er håpet at jeg arbeider med spennende prosjekter som motiverer meg og mitt team. Jeg håper også på at jeg i løpet av de fem årene har fått en idé om hva slags film jeg vil lage og hvem jeg er som person og medarbeider.