I går gjorde vi også en historisk avtale med LIMS (Lahanti Institute of Multipel Skills). Vi var ute og så på den fantastiske tomten der de skal bygge sin nye skole med skolebygg, bygg for teknisk avdeling og studioer, bygg for jente- og gutteinternat, gjestehus samt verksted for ulike yrker. De starter arbeidet i disse dager og skal ta anlegget i delvis i bruk om ca. ett og et halvt år.

De ønsker samarbeid med Danvik Folkehøgskole i forhold til å utvikle tekniske studioer innen media samt samarbeid rundt å skape fagplaner for studier innen TV, radio, film og gamedesign. Særlig det siste er de spesielt interessert i. I tillegg ønsker de konkret samarbeid gjennom besøk og praktiske workshop innen media fra våre elever og ansatte i framtiden.

LIMS er altså en nystartet yrkeskole for de minst ressursrike som har droppet ut av grunnskole, og de fleste av dem tilhører folkegruppen santaler. Her får de mulighet for å skape seg en yrkesutdanning, lære seg engelsk, og få mulighet til å tjene penger på håndverk underveis i studietiden. Elevene har handlet med seg mange fine håndverksprodukter hjem. Vi har vært sammen med en del av elevene og utvekslet erfaringer fra hverandres hverdager.

Det er ikke mange turister i dette området, og vi blir lagt merke til der hvor vi går, til og med lokalavisen har publisert bilde av oss.

I dag har vi besøkt bedrifter og andre skoler i regi av ESAF, samtidig som vi har vært ute på landsbygda og besøkt familien til en av elevene. Det gjør noe med oss og se hvor fattigslig de har det i forhold til oss, men samtidig møter vi en stolthet og glede som gjør oss ydmyke. Unike menneskemøter som vi alle vil bevare i oss for framtiden.

Danvik Folkehøgskole sine dager i Dumka går mot slutten for denne gang. I løpet av morgendagen forlater vi misjonsstasjonen her og via noen flere ESAF prosjekt ender vi i byen Suri i morgen kveld. Vi har imidlertid hatt to spennende dager og lært organisasjonen ESAF å kjenne. Normisjon og Acta arbeider sammen med dem om ulike prosjekter. Vi feiret i dag 3 bursdager. Enya hos oss var 20 år, mens ESAF som organisasjon var 24 år, i tillegg til at den lokale lederen her også hadde bursdag samme dag. Morgensamling med kake og lys satte en spiss på dagen.