Animasjonsfilmen Lighthouse stakk av med pris for beste animasjon under årets Amandusprisutdeling på Lillehammer.
– Jeg vil si at først å fremst så er det gøy å motta prisen fordi vi jobbet så hardt på filmen. Det er litt klisje å si at «hard work pays off», men det er litt fint å tenke det når man ser tilbake og minnes når man lå på sofaen i klipperommet og ville klore ut øynene sine fordi man var så lei hver eneste frame i filmen, alle 9345. Hovedsakelig en fantastisk prosess og at å klore ut øynene sine bare er en naturlig del av det.
Laura lever alene i et fyrtårn i en verden oversvømt av vann. Hun har lært å leve i isolasjon etter å ha mistet de som sto henne nær, men en dag blir vanene hennes utfordret når et militærfly styrter i havet. Bak filmens manus og regi står Ingeborg Augunset, og sammen med filmstudentene Camilla Eikre, Andreas Fløisand og Emil Engesnes Bråthen produserte de Lighthouse som sitt sluttfilmprosjekt ved filmlinjen på Danvik.
– Jeg valgte å fortelle denne historien fordi jeg ikke greide å få bildet av et fyrtårn i en dystopisk, oversvømt verden ut av hodet. Jeg synes det var et veldig slående bilde, noe jeg tror er et godt tegn når man skal lage en animasjonsfilm. Så kom ideen om den unge jenta som bodde alene i fyrtårnet, og da ble jeg nysgjerrig på hvordan hun hadde havnet der, hvordan hun levde livet sitt og hva som ville skje om det livet plutselig ble avbrutt.
Interessen for animasjon var tydelig allerede i begynnelsen av skoleåret for Ingeborg. Hun hadde lite kunnskap om animasjonsteknikker da hun gikk i gang, og måtte derfor utforske ulike metoder for å finne det som skulle bli utgangspunktet for arbeidet med Lighthouse.
– Alle som var involvert visste at det kom til å bli et veldig tidkrevende prosjekt da vi bega oss ut på det. Vi var klar over at om ikke alle jobbet hardt og utfordret seg selv, så var sjansen for at vi skulle bli ferdig veldig liten, og selv da virket det litt for ambisiøst og faktisk nå fristen.
Filmlinjen har først og fremst fokus på kortfilmer som live-action. Likevel er det elever som ender opp med å produsere animasjonsfilmer, både som midtfilm og sluttfilm. Ingeborg gjorde det på begge prosjektene sine. På Danvik fokuserer vi på det å fortelle historier, søke og lete etter en interessant vinkling på sitt utrykk. På filmlinjen er målet å gi studentene dette kreative spillerommet.
– Året på filmlinjen på Danvik har betydd utrolig mye for min utvikling kreativt. Det var en helt annen verden enn hva jeg så for meg et år på folkehøgskole kom til å være, mest fordi det var så utrolig kreativt og til tider veldig intenst. Vi var en gjeng som var veldig dedikert og lidenskapelig opptatt av film, og hvert sekund gikk til å holde på med det vi likte best, noe jeg tror man lærer mye av. Lærerne våre ga oss også en slags struktur i hverdagen med frister som skulle nås og manus som skulle kritiseres, noe jeg kjenner jeg savner nå som man må stå for sånt selv.
Animasjon har gitt mersmak, og Ingeborg kan fortelle at hun er allerede i gang med nye prosjekter.
– Mitt neste animasjonsfilm prosjekt har arbeidstittelen «Sleep Drifter” og handler om en ung mor som tar ett oppgjør med fortiden, med en slags overnaturlig twist. Det ga det veldig mersmak å lage animasjonsfilmer og gleder meg til å prøve helt nye ting og eksperimentere med mediet, samtidig som jeg vil prøve å formidle interessante fortellinger.
Studenter ved Danvik får muligheten til å teste ut sine ferdigheter og interesser for filmfaget. Mange satser på videre filmstudier eller tar veien via skolens 2. år mot en karriere i bransjen. Ei som også stakk av med pris under årets Amandus var Sandra Shirin Kvamme, som vant manusprisen ”Ytring”. Hun gikk filmlinjen og er nå utplassert i praksis hos Storm Films.