Lurer du på hva skuespillerklassen har holdt på med før jul? Nå er scenelyset slukket og salen står tom, men vi har pratet med Balder, Julie og Nora (Bildemontasjen over) om den opplevelsen de hadde under siste produksjon. Klassen satte altså opp monologforestillingen «17 mislykte nordmenn», forfattet av Jesper Halle. De hadde gjennom flere uker jobbet seg gjennom ulike teknikker og metoder for å tilnærme seg karakterene. Gjennom prosjektet jobbet de med hvordan gjøre tekst til tale og handling. I forestillingen møter vi voksne, barn og unge som skildrer gapet mellom drøm og virkelighet i ulevd og levd liv. Fra premiere til siste forestilling ga elevene alt på scenen for en god publikumsopplevelse, og responsen var applaus og jubel.

Julie K Haugsveen: – Det som var mest utfordrende var å tørre å overdrive måten jeg spilte på i prosessen. Jeg er egentlig ikke en som pleier å gjøre det, men det var så deilig å få gode tilbakemeldinger da jeg turte å gjøre det. Jeg lærte at jeg må tørre å presse meg selv for at resultatet skal bli bra. Jeg innså at de gangene jeg trodde jeg overspilte, så det helt normalt ut for publikum. Det er ikke noe jeg har tenkt på før, men som jeg skal ta med meg videre.

Balder Hopp Haugstvedt: – Det mest utfordrende var nok å finne ut hva teksten egentlig handlet om og hva det var karakteren min ville. Det kan tolkes på så mange forskjellige måter, så man må bare ta et valg. Det var viktig å velge hva som var historien til teksten, men det jeg fikk mest ut av var å stå på scenen og gjøre monologen. Det var der alle fremskritt ble tatt og alt kom på plass. Siden det var en monologforestilling, så ville det ikke gå ut over noen andre. Jeg lærte også, eller konfirmerte, i hvert fall én metodikk som fungerer for meg som skuespiller.

Nora Aasgaard Egerdahl: – Mine viktigste forberedelser til rollen var å lese den ofte i begynnelsen. Bli vant med teksten. Analysere teksten. Det var viktig for meg å få veiledningstid med lærerne. Tilbakemelding fra dem hjalp meg veldig i prosessen med å finne karakteren min. De har gikk oss god regi hele veien. Det var viktig for meg å kunne prøve ut forskjellige retninger med monologen både alene og foran klassen for å finne ut hva som kunne fungere. Jeg har lite scene erfaring og ble derfor overrasket over hvor godt jeg trives på scenen. Det var faktisk uventet hvor mye jeg gledet meg til å gå på scenen i det forestillingen begynte og jeg ventet på min tur. Jeg var utrolig nervøs før premieren, men kjente også at det kriblet i magen å endelig få vise hva vi hadde jobbet med. Det var også uventet den enorme fellesskapsfølelsen vi fikk når det nærmet seg premiere. Jeg savner allerede å være i Black Box med klassen. (Foto: Oskar Johansen og Magnus Øiahals)

Teaterstykket ble veldig godt mottatt gjennom alle fire forestillingene, her er hele staben etter godt utført skuespillerhåndverk!

Plakaten til stykket, utformet av skuespill-elevene selv.