Daniel Ørnhoft Hunes

Lager fremdeles kortfilmer med venner fra Danvik

I «Livet etter Danvik» møter du tidligere danvikelever som har gjort karriere i bransjen. For disse startet det hele på Danvik og siden har de jobbet seg opp og fram.

 

Daniel Ørnhoft Hunes

Film 2014/2015

 

Hvor jobber du nå?

Jeg jobber som postkoordinator hos Novemberfilm, hvor jeg har jobbet de siste 5 årene, etter jeg fikk praksisplassen min der via Danvik FHS.

Etter året på Danvik, hvor gikk veien videre?

Gjennom 2. året (mediepraksisåret) på Danvik fikk jeg praksisplass hos Novemberfilm, og ble etter det tilbudt en full stilling. Siden da har jeg jobbet på mange spennende serier, som Insider, Insider Fem, Marianne-saken, Toll, Bak Fasaden og PornoLandet. Jeg har alltid likt å jobbe med media, men er av den typen som aldri klarte å bestemme meg for hva jeg liker best. Så jeg har hatt mange forskjellige roller i de årene jeg har jobbet i selskapet, som for eksempel klipp, research, skuespiller, promoklipper, stemmeskuespiller, teknisk assist og koordinator. Nå jobber jeg som etterarbeidskoordinator. Jeg tar også i mot og gir opplæring til nye praktikanter som starter hos oss.

Hva har Danvik betydd for din karriere?

Danvik var jo det som satte meg på den ruta jeg er i dag. Det å få være 9 måneder i et firma, og finne ut hvordan alt funker fra innsiden, må jo være en av de beste, hvis ikke den beste måten å komme seg inn i bransjen på.

Har du et godt tips til de som vil inn i bransjen?

Det er lett å tenke at man må kunne alt fra før, og ha all verdens erfaring for å være god i en jobb. Men det viktigste er nok bare å være villig til å lære, så kommer erfaringen etter hvert. Og alltid ha notatblokka i nærheten. Skriv ned metoder og teknikker du lærer underveis, særlig i tekniske roller. Så du kan bla tilbake og finne riktige innstillinger og specs du trenger til en hver tid. Notatbok er en lifesaver!

Hva er ditt beste danvikminne?

Det er så mange at det nesten blir umulig å velge, men tenker ofte tilbake til den følelsen av å kunne gå ut av rommet, og uansett hvor jeg gikk, så var det folk som var gira på å chille. Den faste chillespoten vi hadde bringer mange gode minner, sammen med det å lage kortfilmer og utføre syke pranks. Flere av de jeg ble kjent med på Danvik er folk jeg fortsatt henger med ukentlig og lager kortfilmer med til dags dato. Så beste minne må nok være av de fine folka.