Meny

TV-produksjon

Vil du utvikle TV-programmer, jobbe med flerkamera, bli programleder eller lage dokumentar?

TV-produksjonslinjen er for deg som liker å fortelle historier gjennom levende bilder. Undervisningen er praktisk relatert med mye gruppearbeid.

Et år på TV-produksjonslinjen gir deg erfaring og innblikk i de fleste områdene innenfor faget TV-produksjon. Flerkamera er linjens hovedfokus, men du jobber med mange og varierte produksjoner, som for eksempel gameshow, humorinnslag, talkshow, dokumentar og TV-drama. Elevene bestemmer selv innholdet i produksjonene og utvikler idéer til ferdig program.

Du får muligheten til å jobbe både foran og bak kamera i skolens eget flerkamerastudio, styre spakene i regikontrollen og jobbe med OB-produksjoner. Du får innføring i blant annet kamerateknikk, AV-teknikk, redigering, lyd, lys, regi, journalistikk, programledelse, scenografi og prosjekt- og produksjonsledelse. På TV-linjen er det rom for alle, uansett interessefelt og erfaring. Vi benytter Adobe CC til etterarbeid og både skulder-, studio- og LET-kameraer til opptak.

Du må like å fortelle historier

Tonje Grønning Lund
Lærer i TV-produksjon

SØK NÅ

LES NYHETER OM TV-LINJEN HER

Du får muligheten til å jobbe både foran og bak kamera i skolens eget flerkamerastudio, styre spakene i regikontrollen og jobbe med OB-produksjoner.

Fagplan for TV-produksjon på Danvik Folkehøgskole 2018 – 2019

Faglærer: Tonje Grønning Lund
TV-produksjonslinjen på Danvik Folkehøgskole gir elevene en teoretisk og praktisk forståelse for alle delene som faget TV-produksjon innebærer. Dette får de gjennom ulike prosjekter både individuelt og i grupper. Elevene planlegger, produserer og presenterer flerkamerasendinger i ulike sjangere, samt reportasjer og dokumentarer. De tilegner seg teknisk og teoretisk kompetanse for å kunne gjennomføre prosjektene med faglig høy kvalitet.

 

Hovedmål:

Kamerateknikk og redigering

Kunne traktere både studio- og ENG-kameraer rent teknisk

AV-teknikk

Kunne traktere de ulike tekniske posisjonene i studiokontrollen

Lys

Ha teoretisk og praktisk forståelse av lyssetting i studio og ute på opptak

Virkemidler

Bruk og forståelse av ulike virkemidler, som musikk, lyssetting, lydlegging og fotografiske uttrykk

Fotografen

Teoretisk og praktisk bildekomposisjon og de ulike begrepene. Vite forskjell på arbeidsmetoder for studio- og reportasjeproduksjon. Traktere kameraet og tilleggsutstyr, inkl. lydopptak

Journalistikk og etikk

Ha kjennskap til journalistiske arbeidsmetoder og pressens etiske regelverk

Produksjons- og prosjektarbeid

Vite hvordan en tv-redaksjon er bygd opp. Arbeidsmetoder og prosjektering

Idéutvikling og kreative prosesser

Utvikle og gjennomføre prosjekter fra idé til ferdig sending

Sjangerforståelse

Vite om ulike sjangere innenfor TV-produksjon

Scenografi

Kunne planlegge og produsere scenografi for tv-sending i studio

Inspirasjon

Møte med gjesteforelesere fra ulike deler av bransjen og få gode råd om veien videre

Samarbeid på tvers av linjene

Stimulere og legge til rette for samarbeid på tvers av linjene

Undervisningsplan TV-produksjon på Danvik Folkehøgskole:

Undervisningen i TV-produksjon er teoretisk og praktisk rettet gjennom ulike prosjekter. Det legges spesielt vekt på samarbeid og «learning by doing». Praktisk gjennomførelse er den beste måten å lære seg TV på.

  • Teoretisk undervisning

Den teoretiske undervisningen kommer i starten av hvert enkelt prosjekt og er tett knyttet opp mot produktet som skal lages. Den teoretiske delen skal gi elevene den nødvendige kunnskapen for å kunne gjennomføre prosjektet med refleksjon, teknisk kunnskap og på bakgrunn av faglige vurderinger.

  • Praktisk undervisning

Gjennom den praktiske undervisningen får man satt teori ut i praksis. Elevene får prosjektoppgaver med tema bestemt av læreren. Dette for å sikre at alle delene av faget blir ivaretatt og at man etter endt skoleår har god forståelse for de ulike sjangrene innen TV-produksjon. I prosjektene trener man både samarbeidsevne, kommunikasjon, planlegging og man styrker teknisk og faglig kompetanse.

  • Veiledning

Elevene veiledes individuelt og i grupper under arbeid med de ulike prosjektene. Evaluering av hvert enkelt prosjekt og innslag foregår i plenum, slik at alle lærer av hverandres gode prestasjoner og også feil som gjøres. Forventningene er ulike fra prosjekt til prosjekt, og det forventes ikke at elevene skal kunne alt like inngående. Men kravene økes jo lenger ut i skoleåret man kommer. Det legges opp til at elevene selv kommer med konstruktive tilbakemeldinger på egne og medelevers prestasjoner, slik at man på den måten øker refleksjonen over egen innsats, vurderinger og arbeidsmetoder.

  • Reise

Turen til TV-fag på Høgskolen i Lillehammer inspirerer til videre utdanning innen TV, samtidig som den bidrar sosialt. Hytteturen fører til at man blir kjent og trygge på hverandre.

  • Sosialpedagogisk

Bli kjent med hverandre gjennom hyttetur og besøk på TV-fagene på Høgskolen i Innlandet. Tilrettelegge slik at elevene blir trygge både sosialt og faglig, og skape et trygt rom for samarbeid i klassen. I TV-klassen legges det vekt på at man skal respektere hverandre og kunne samarbeide, til tross for ulike personligheter, interesser og faglig kompetanse. Først og fremst skal elevene ha det gøy med å lage TV.

  • Evaluering

Elevenes innsats og resultater blir evaluert etter hvert prosjekt. Evalueringen skjer i plenum med tilbakemelding fra lærer og medelever, og at elevene leverer en skriftlig egenevaluering etter store prosjekter. Det blir også gitt tilbakemeldinger gjennom elevsamtaler som gjennomføres tre ganger i løpet av skoleåret.

Undervisningsmål TV produksjon på Danvik Folkehøgskole


Kamerateknikk og redigering

  • Elevene vet hvilke funksjoner kameraet består av og kan bruke og håndtere kameraet i manuell modus under ulike opptaksforhold.
    Begrunnelse: For å kunne produsere innhold til sendingene må man kunne traktere kameraet, og i bransjen forventes det at man har god kjennskap til kameraets funksjoner.
  • Kameraets funksjoner: Hvitbalanse, blender, ND-filter, zoom, fokus, gain, shutterspeed, stille backfokus
  • Dybdeskarphet: Forholdet mellom blender, zoom og optikk
  • Opptaksformater: Progressive og interlaced, 1080 50p, 25p, HD, DV osv.
  • Lydinnstillinger: Stereo, mono, lyd i to/fire kanaler, miks, phantommating
  • Redigering: Kunne traktere Premiere Pro

AV-teknikk

  • Man vet om alle funksjonene i TV-kontrollen og traktere en eller flere av dem. Vet hvordan de forskjellige funksjonene hører sammen.
    Begrunnelse: Elevene har god forståelse for hvordan en studiosending foregår og har også et grunnlag for å kunne spesialisere seg innen en eller flere deler av faget.
  • Kamerakontroll: Fargetemperatur (sort- og hvitbalanse), blender
  • Lysmikser: Kan basic funksjoner på enkelt faderbord. Noen kan fordype seg i GrandMA dot2 on pc
  • Script: Vet om arbeidsoppgavene til en script
  • Bilderegi: Vet om arbeidsoppgavene og arbeidsmetodene til regi
  • Bildemikser: Kan basic funskjoner
  • VB: Kan arbeidsmetoder, vet hvordan man legger inn klipp og trakterer QLab
  • Lyd: Kan basic funksjoner på mikseren samt mygger og koble til flere mikrofoner i studio
  • Kabler: Vet forskjellen på kablene, bruksområder og hvordan man behandler kabler. Coax (BNC), kamerafiber, XLR, jack, DMX, USB, kat5 osv.

Lys

  • Kan hovedprinsippet med trepunkts-lyssetting både i studio og opptakslys
    Begrunnelse: Lys utgjør en stor forskjell ute på opptak og i studio og kjennskap til dette hever kvaliteten betraktelig
  • Forskjell på studiolamper: Fresnell, Par 64, bevegelige og LED
  • Forskjell på mobile lamper: Kinoflow, dedolight
  • Forskjell på lyskilder: Hovedlys, opplett, spiss og effektlys

Virkemidler

  • Har forståelse for bruken av ulike virkemidler i produksjoner.
    Begrunnelse: Virkemidler brukes i alle slags TV-produksjoner og det er viktig at disse er valgt på bakgrunn av en faglig vurdering og forholder seg til regelverket
  • Musikk: Aproposmusikk, stemningsmusikk, vignettmusikk. Samt rettigheter til bruk av musikk i produksjoner (Tono, NCB)
  • Effekter: Fotografiske virkemidler og overganger/effekter i redigeringsprogram og bildemikser
  • Journalistiske virkemidler: Bildebruk, voiceover, fortellertekniske virkemidler
  • Lys: Hvordan lyset og fargevalg påvirker stemningen i produktet

Fotografen

  • Forståelse for bildekomposisjon og kan de ulike begrepene, samt kunne begrunne bruken av de ulike utsnittene. Kan traktere kameraet og tilleggsutstyr
    Begrunnelse: I produksjon brukes felles begreper og man vet hva disse innebærer. Faguttrykkene benyttes av alle landets medier og produksjonsselskaper

    • Bildekomposisjon: Gyldne snitt, intervjuutsnitt (toskudd, enskudd), stortotal, total, halvtotal, halvnær, nær, ultranær, anskåret
    • Perspektiv: Frosk, fugl, point of view, aksebrudd
    • Kamerabevegelser: Fast, pan, tilt, zoom, kjøring, jib
    • Utstyr: Tripod, dolly, skinner, jib. Kan sette opp et komplett studiokamera
    • Lydutstyr: Zoom lydopptaker og forskjell på forskjellige mikrofontyper

Journalistikk og etikk

  • Har kjennskap til journalistiske arbeidsmetoder og pressens etiske regelverk
    Begrunnelse: For å kunne lage gode innslag/reportasjer må man kunne hovedprinsippene i reportasjeoppbygging og dramaturgi. Alt redaksjonelt innhold som publiseres på norsk TV eller nett er underlagt pressens etiske regelverk i Vær Varsom-plakaten, tekstreklameplakaten og redaktørplakaten. Elevene arbeider etter disse normene.
  • Oppbygging: Kan bygge opp en reportasje/innslag på bakgrunn av journalistiske vurderinger og dramaturgi. Anslag, presentasjon, vendepunkt, konflikt, avslutning
  • Journalistisk metode: Hvordan gå fram for å lage en sak. Vinkling, vurderinger, intervjuteknikk, opptaksteknikk, planlegging og gjennomføring

Produksjons- og prosjektarbeid

  • Vet hvordan er redaksjon er bygd opp, arbeidsmetoder og planlegging
    Begrunnelse: Elevene jobber etter tilnærmet samme modell som i bransjen og har dermed forståelse for hvordan programmer lages
  • Prosjekt og produksjonsledelse: Lage kjøreplaner, produksjonsplaner, holde redaksjonsmøter
  • Redaksjonen: Prosjektleder, produksjonsleder, produsent, regi, koordinator, prod.ass, script

Idéutvikling og kreative prosesser

  • Utvikler og gjennomfører prosjekter fra A til Å
    Begrunnelse: Utvikler og utfordrer egne kreative evner og får satt idéene ut i praksis
  • Pilotprosjekt: Utvikle et programkonsept, dokumentarserie, gameshow e.l som skal ende i en pilot
  • Studiosendinger: I samarbeid utvikler klassen sendinger der de selv bestemmer form og innhold
  • Reportasje/dokumentar/innslag: Elevene bestemmer selv hva de vil lage, innenfor gitte rammer. De må selv finne kreative måter å løse oppgavene på

Sjangerforståelse

  • Vet om ulike sjangere innen TV-produksjon
    Begrunnelse: Elevene kan skille mellom underholdning, nyhetsreportasjer og dokumentar. De vet også hva som kjennetegner de enkelte sjangrene

Scenografi

  • Vet om hvordan scenografien spiller en rolle i studiosendinger
    Begrunnelse: Scenografi er en stor del av det visuelle uttrykket i en studiosending og er med på å skape et helhetlig inntrykk
  • Fargevalg, visuelt uttrykk, plassering i forhold til kamera og bakvegg, forgrunn og bakgrunn, nivå på møbler, rekvisita o.l

Inspirasjon

  • Henter inspirasjon fra medelever, youtube og videoeksempler. Får inspirasjon fra gjesteforelesere, lørdagsundervisning og besøk på HiL. Får råd og veiledning til videre karrierevalg av lærer

Samarbeid på tvers av linjene

  • Det er lagt opp til samarbeid med blant annet skuespillerlinjen
    Begrunnelse: Dette knytter bånd på tvers av klassene og elevene kan koordinere prosjektene bredere enn kun innad i klassen